Sesongen er over. ØFK taper 1-3 hjemme mot HamKam.

Selv om vi er midt i desember og flere har tent 3 lys sammen med søndagsfrokosten, så er det kun 3 poeng som blir delt ut i kampen mellom ØFK og HamKam. Nettopp på grunn av denne leie begrensningen av poeng, betyr ikke kampen for strilene noe mer enn at de kanskje kan klare å unngå jumboplassen i årets OBOS-liga.

Vi som ser kampen i dag har ingen håp om å unngå nedrykk, men vi ser kampen for å se et lag som vi er glade i og spillere vi bryr oss om skal gjøre et ok sisteinntrykk og bare bli ferdige med årets vonde fotballsesong. 


Det er rart å se en slik kamp. For oss som innbitt har krysset fingre og banket i bordplaten hver gang vi ser en fotballkamp med ØFK, gikk luften ut av ballongen midt under forrige kamp, borte mot KFUM Oslo. Nå er det 90 minutter fotball for spesielt interesserte. En kamp for familie og venner av spillere og støtteapparatet, og en kamp for de rundt klubben som bryr seg – uansett. 

For en fotballsjel som meg selv, er det vondt å se fotballspillerne varme opp. Omtrent halvparten vil etter nyttår være borte. Noen blir nok å følge i OBOS-ligaen også i 2021, noen får kanskje muligheten i de lagene de er utleid fra og noen blir med ned i PostNord-ligaen med ØFK. Noen vil også helt sikkert forsvinne. Det er klart det er trist. 

Kampen mot HamKam blir en slutt. En slutt der vi driter i resultatet, men håper på an fin avslutning. 

For å oppsummere sesongen, må vi se i øynene at totalen ikke har vært god nok. Vi rykker ned og det er i utgangspunktet resultatet på eksamen vi har vært gjennom. Stryk. En kan måle en fotballsesong på mange måter. Har vi hatt fremgang som fotballag? Har organisasjonen utviklet seg? Har vi fått frem enkeltspillere som er klare for å ta et nytt steg oppover? Har vi fått en bedre økonomi? Har strilene fått øynene opp for laget og sett verdien i å ha en OBOS-klubb i vår region? Også ved nedrykk kan vi hente ut en verdi om vi har klart å utvikle oss på andre områder. Jeg velger å tro at prosjekt ØFK har lært en ting eller to i 2020 og kommer styrket tilbake i PostNord i 2021. Vi må tro på det. 

Jeg lovet sånn halvveis å trekke frem noen spillere som i år har gjort seg fortjent til en plass i en oppsummering. Dette er en skummel handling da noen rett og slett ikke blir nevnt. Likevel føler jeg at noen fortjener å få navnet på trykk. 

Kaptein Bjarte Haugsdal. Vært tidvis plaget med skader og klarte dessverre ikke å redde ØFK fra nedrykk. Er helt sikker på at vi ikke har hørt det siste om vår kjære kaptein. En komplett spiller som har både erfaring og egenskaper som er av stor verdi for de fleste OBOS-liga klubber. Kanskje til og med Eliteserien hadde hatt godt av en Bjarte?

Aune Heggebø. For en utvikling denne angriperen har hatt i ØFK i 2020. Det er definitivt ikke den enkleste klubben for en spiss å få utvikling og lykkes i, men spilleren vi har på lån fra Brann har levert til bestått og vel så det i år. Om fremtiden til det unge talentet ligger i Brann eller i en annen klubb i Norge vet jeg ikke, men at spilleren har en lys fremtid er jeg sikker på.

Peter Sørensen Nergaard. Spilleren med mest kamper for ØFK i år. En typisk "ærlig fotballspiller" som gir alt for klubben. Dette være seg i hver kamp, i hver duell og på hver trening. Det er spillere som Peter som gjør at mange bryr seg om en klubb som ØFK. Fans like å se spillere blø for klubben, og dette gjør virkelig spilleren fra hovedstaden som har levert år etter år på øyen vår.  

Vegard Strønen Skeie. Nok en spiller vi har fått låne fra Brann. Vegard kom sent inn i årets ØFK lag, men løste mange av problemene vi har hatt i årets forsvar fra dag 1. Et ungt talent som leverer varene med en ro flere veletablerte OBOS-liga spillere nok misunner ham.  

Kristoffer Lie. Treneren som holdt ut hele sesongen. En fantastisk person som har stått i stormen og har overført fotballfaglig ekspertise fra øverste hylle til talentfulle fotballspillere i ØFK. «He is a magician you know» sa Bryant en dag jeg var på besøk på treningsfeltet i sommer. Og det er han virkelig den unge treneren fra Østlandet. Han bidrar til at samtlige i klubben rundt han skal ha de aller beste forutsetninger for å utvikle seg som fotballspillere. Dette ofte med meget begrensede midler.  

En skal heller aldri undervurdere den jobben som blir gjort rundt klubben ØFK på dugnadsbasis. Det er mange mennesker som gir av sin fritid for at hjulene skal gå rundt. Ingenting i en fotballklubb går av seg selv. Det er mange som bidrar hver dag på hver sin måte. Fellesnevneren er at alle jobber for å gjøre andre enn seg selv gode. 

Spillere og trenere er på vei ut av klubben og noen forlater nok øyen vår allerede de kommende dagene. Trøsten er at noen også er på vei inn. Med ny offensiv hovedtrener, med en klubb som i 2020 virkelig har fått mulighet til å lære og med garantert noen nye publikumsyndlinger på banen så er jeg helt sikker på at vi har noen gode stunder foran oss – også i PostNord-ligaen i 2021.

Ja, så var det kampen mot HamKam da. Vi tapte 3-1 og vi havnet aller sist på tabellen i OBOS-ligaen 2020. På tide å se fremover.  

Heia ØFK!
 

Tekst: Thomas Sekkingstad / ØFK Media
Foto: Trond Gausemel / Hordalandsfotball

Annonse: