ØFK - Ranheim 0-0

Tross et hederlig forsøk under helt forferdelige forhold, var poengdeling ikke en stor trøst når lagene som "måtte" tape, gjorde jobbene sine i sine respektive kamper.

Kampen ble preget av typisk høstvær og et banedekke som ikke la opp til noe finspill. Lagene hadde hver sin omgang i medvind, men ingen klarte å dra nytte av denne medvinden og det ble målløst. Det ble mye kriging og Ranheim var på ingen måte bedre enn ØFK på en dag der faktisk hjemmelaget ved Marthinussen var nærmest scoring i 2. omgang.

Det var lett å lese i ansiktene på 22 spillere som vandret av banen etter spilte 90 minutter at dette resultatet ikke gagnet noen. Ranheim beveget seg bort fra direkte opprykk og Øygarden beveget seg nærmere Postnord-ligaen. Til tross for et hederlig forsøk og til tross for en vel gjennomført krig på Ågotnes Stadion, så trengte vi virkelig 3 poeng i dag. 

Jeg har lyst til å trekke frem en spiller i dag. De fleste jobbet det de klarte, men vår visekaptein Økland viste pene takter på sin venstre backplass. Skulle gjerne ha overrukket en pose twist til vår lokale kriger, men vi får håpe det kanskje kan være en liten trøst at Thor Kristian i stedet fikk tildelt kampens klareste gule kort når han med en hånd kledde av Solli hos gjestene. Småpent!

Jeg skal ikke igjen bruke en hel artikkel på å tolke tabellen. Den ligger både på text-tv og på internett for de som ønsker å fordype seg i den triste lesningen. Det jeg vil si er at det enda er håp. Et noe svekket håp, men likevel en mulighet for å klare å holde seg i OBOS-ligaen. Det er dette håpet, uansett hvor lite det er, vi må knytte begge hendene rundt og forsøke å virkeliggjøre gjennom noen fantastiske fotballkamper. Vi har igjen 6 kamper, vi kan få 18 poeng. 

De fleste som er opptatt av lokal fotball, er sikkert enig med meg i at vi gjerne skulle ha avsluttet et turbulent 2020 med et aldri så lite mirakel, på naturgresset, på Ågotnes. 

Heia ØFK!

Tekst: Thomas Sekkingstad / ØFK 
Foto: Bård Bøe

Annonse fra Obos-ligaen: