ØFK – Kongsvinger 1-1

Det ble en dramatisk start på dagen for ØFK. Den, til nå, viktigste kampen til ØFK og Mons Ivar Mjelde ble flyttet til Vestlandshallen på grunn av bane- og værforhold og en eventuell hjemmefordel ble visket bort når vått naturgress ble byttet ut med kunstgress innendørs.

Inngangen til kampen er enkel. ØFK ligger på sisteplass i OBOS-ligaen. Dagens motstander ligger på plassen over med ett poengs margin. Opp til Grorud på kvalifiseringsplass skiller det 7 poeng. Med seier vil ØFK karre seg forbi Kongsvinger og få kontakt med de lagene som vi til slutt må ha under oss for å unngå nedrykk. Det gjenstår 8 kamper, eller 24 poeng å spiller om.

Nå er ikke undertegnede en matematiker, men tabellen, og gjerne bunnen av denne, har jeg lært meg å tolke oppover i historien som ihuga Nest-Sotra og Norwich fan. Dagens kamp er, definitivt, en av de «lettere» å vinne og en gyllen mulighet til å skape et moment fremover i de vanskelige kampene som gjenstår.

Første omgang.

De første 45 minuttene var preget av harde dueller på midtbanen. Det var jevnspilt og hvis en skal skille lagene på noen måte, så må det være at Kongsvinger spilte litt oftere ball på bakken, mens løsningen til ØFK stort sett var lange baller mot Heggebø og nysigneringen Fofana.

Likevel klarte begge lag å score en gang hver. Først, etter 8 minutter, prikket Heggebø inn 1-0 etter et nydelig forarbeid av Fofana og Nergaard. 1-0 ledelsen holdt til det var spilt 32 minutter. Kongsvinger fikk headet inn 1-1 etter mye rot i egen 16-meter for ØFK.

1-1 til pause ga et riktig bilde av kampen.

Andre omgang.

Med tanke på det jeg nevnte innledningsvis om hvor utrolig viktig 3 poeng var, for begge lag, denne kvelden, var det med spenning i kroppen undertegnede gjorde seg klar for de siste 45 minuttene i Vestlandshallen. Nå måtte begge lag opp på banen, det kom til å bli rom bakover og dette er jo som oftest oppskriften på underholdende fotball.

Sjansene og scoringsrekordene kom aldri. Ikke en gang et eneste mål kom som resultat av en omgang der en skulle tro begge lag ofret remmer og tau for å sikre tre poeng.

Det så mer og mer ut som at lagene var fornøyde med 1. poeng. Begge lag lå kompakte bakover og som oftest var det spede forsøk fremover med 1, 2 eller kanskje 3 spillere. Ingen av lagene våget å ta de store sjansene fremover og kampen ebbet til slutt ut i 1-1 og poengdeling.

Oppsummeringen

Det er vanskelig å se hva som gikk galt i kveld. Kanskje det ikke gikk galt og at målsetningen før kampen var 1. poeng? Kanskje er det så tungt å spille innendørs at de siste 45 minuttene ble preget av dette? Kanskje de to involverte klubbene har lagt så lenge i bunnen av OBOS-ligaen at de ikke lenger våger å gå for seier og 3 poeng? Kanskje det er noe jeg ikke ser og kanskje ØFK ikke er bedre? Det er mange spørsmål, og jeg har veldig få svar. Det som er sikkert, er at ØFK i dag ligger 6 poeng bak Grorud på kvalifiseringsplass. De har også langt dårligere målforskjell enn laget fra hovedstaden. Det er 7 kamper igjen å spille og det er 21 poeng å spille om. ØFK har 4 hjemmekamper igjen, de har så langt vunnet 1 bortekamp. Dette mot HamKam i Juli.

Jeg sier ikke at alt håp er borte, jeg sier bare at det er en stor jobb som må gjøres og at vi ikke lenger kan vente på neste kamp der det er forventet at vi skal vinne – det kommer ingen slike kamper.

Guttene i hvitt må ta innover seg den situasjon ØFK nå er i. Det er til syvende og sist et spørsmål om vilje og kvalitet. Dette må nå elleve spillere vise at finnes i et lag som i høst har tatt alt for få poeng.

Heia ØFK!

Tekst: Thomas Sekkingstad / ØFK Media
Bilde: Janne Monsen / ØFK

Annonse fra Obos-ligaen: